gjort i forbindelse med publiseringen av rapporten "Carbon Capture and Storage in the Skagerrak/Kattegat region".
Intro:
Onsdag for snaut to uker siden ble en EU-rapport om mulig CO2-lagring i Skagerak og Kattegat lagt fram. Og dersom de skandinaviske land gjør som rapporten anbefaler, ja så løser man en fjerdedel av de tre landenes uttalte CO2-mål. Dette hørs ut som en gladnyhet, kollega Ivar Grydeland.
Det er det nok også. Dette dreier seg altså om det som på fagspråket kalles CCS, Carbon Capture and Storage. På godt norsk: CO2-fangst og –lagring. Rapporten tar for seg hele CO2-kjeden i Skagerak/Kattegat-området hvor det altså er veldig store CO2-utslipp. De har sett på hvordan vi kan fange CO2 fra disse kildene. Transportere den ut og lagre den sikkert og trygt.
Og de har også funnet en meget lovende formasjon der denne problemgassen kan lagres sikkert og trygt i fire tusen år framover.
Skagerak og Kattegat, det er rett utenfor stuedøra til de mest befolkningstette og industritetette områdene i Norge Sverige og Danmark…
Riktig. Og det er et stort poeng. Formasjonen heter Gassum, det er jo et artig navn i denne sammenhengen, den ligger 6 km fra norskekysten og tar du en passer med radius 100 km, (altså ti mil), så favner du Grenland i Norge og storindustri på Nord-Jylland og den svenske vestkysten.
Og denne muligheten har man ikke vært klar over tidligere?
Nei, man måtte lete etter den. Skagerak er nemlig ikke åpnet for oljeleting og derfor har men ikke den kunnskapen om forholdene under sjøbunnen som man jo har i eksempelvis Nordsjøen.
Du sa det var en EU-rapport. Hvem har gjort jobben?
Det er universitetene i Oslo og Gøteborg, Chalmers tekniske høgskola og Forskningsfirmaet tel-tek i Porsgrunn. Og Camilla Skriung fra miljøorganisajonen Zero er svært begeistret over innholdet.
